Skogbruk og bygging med trematerialer

Fordommer om skogbruk

Produkter fra skogen erstatter fossile alternativer. De blir blant annet til klimasmarte skoler, kontorer og flermannsboliger og utgjør en nytte for samfunnet, samtidig som de begrenser negative klimaforandringer. Dette gir fordeler både for mennesker og miljø. Dessuten finnes det faktisk mer skog i Sverige i dag enn det gjorde for hundre år siden. Noe av det kan vi takke ansvarlig hogst, gjenplanting og langsiktig skogsforvaltning for.

Til tross for disse kjensgjerningene, som er like målbare som de er åpenbare, finnes det utbredte fordommer om at svensk skogbruk ikke er bærekraftig. Men i realiteten er det svenske skogbruket kanskje det mest ansvarlige i hele verden. Vi ba Jan Åhlund, som er skogspesialist i Holmen Skog, om hjelp til å avlive noen myter om skogen.

FORDOM 1

Skogsselskapene driver avskoging, slik at det snart ikke finnes trær igjen.

– I Sverige driver vi ikke med avskoging. Vi høster det forfedrene våre har sådd eller plantet, og i gjennomsnitt lar vi alltid fem til ti prosent av arealet stå igjen, av hensyn til miljøet. Trær som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet, og som så får leve videre i all fremtid. I randsoner langs innsjøer, vassdrag og myrer lar vi tregrupper stå for å bevare skyggefulle miljøer og beskytte vanntemperatur og fiskebestander. I tillegg til verdiene dette utgjør for naturen, respekterer vi også menneskenes opplevelse av skogen, og vi tar spesielle hensyn i områder der folk ferdes mye. Der kan det brukes alternative metoder med mer selektiv avvirkning. Disse senker tilveksten, men bidrar til å bevare skogsopplevelsen over tid.

Bruker vi opp alle trærne?

– Vi bruker ikke opp skogen, snarere tvert imot. I mer enn 100 år har den såkalte Riksskogstaxeringen i Sverige hvert år foretatt systematiske målinger av tilstanden for skogen. Den har vist at vi aldri har avvirket mer enn tilveksten i skogen. Det innebærer at vi i dag har mer enn dobbelt så mange trær −på samme areal− som på begynnelsen av 1900-tallet. Med den kunnskapen vi har i dag om hvordan økosystemene fungerer, er jeg helt overbevist om at skogbruket i Sverige er så bærekraftig som det kan få blitt. Likevel må vi hele tiden fortsette å lære mer med sikte på å utvikle skogbruket som støtter opp under samtidens vitenskap og erfaring.

– Tre erstatter materialer med høy klimapåvirkning og blir til bygninger og produkter som kommer oss mennesker til gode.

FORDOM 2

Så snart man hogger et tre, mister det evnen til å binde karbondioksid.

– Dette er en påstand som er vitenskapelig feilaktig. Når et tre bli hogd, stanser riktignok fotosyntesen, men karbon som allerede finnes i treet, blir værende. Karbon som bidrar negativt til drivhuseffekten i atmosfæren, er uskadelig for klimaet når det er fanget opp og lagret i trær og treprodukter. På den måten kan skogbruket bidra til en redusert avhengighet av fossile produkter som

olje, kull og plast − og samtidig redusere bruken av sement og stål, noe det går med enorme mengder fossil energi til å produsere. Et aktivt skogbruk bidrar altså med en dobbel nytteeffekt for klimaet, så vel fra trærne som binder karbon mens de vokser, som fra de ferdige treproduktene som også lagrer karbon i lang tid.

Ville det vært bedre om trærne bare ble stående?

– Nei, gamle trær vokser langsomt og binder mindre karbon enn unge, friske trær. Når tilveksten har avtatt, er det ut fra et klimasynspunkt mer fornuftig å starte på nytt med nye og mer vekstkraftige trær. Hvis skogbruket skulle opphøre og trærne blir stående i evig tid, må treproduktene erstattes av fossile alternativer til bygninger og energi, noe som ville ha økt det samlede klimaavtrykket.

FORDOM 3

Nesten ingen av trærne som hogges, blir til planker eller bord. Det meste går til papir eller biodrivstoff.

– Det stemmer ikke. For det første blir hele treet utnyttet. Ingenting går til spille. Når skogen felles etter ca. 80–90 år, går omtrent halvparten av trærne til produksjon av byggematerialer til blant annet hus og møbler. Vi sager så mange planker og bord som det bare er mulig fra ett og samme tre. Men ettersom stammene er runde og plankene er kantede, og trær i tillegg består av grener, topper, kvister og bark, må vi også lage mer kortlivede produkter som papir, papp og biodrivstoff. Også disse produktene gir store klimafordeler, ettersom de blant annet kan erstatte plastemballasje og fossilt brensel.

FORDOM 4

Gjenplanting blir forsømt, så fremtidige generasjoner får ikke oppleve skogen.

– Sverige var først ute i verden med en lov om skogforvaltning, allerede i 1903. Her stilles det blant annet krav til obligatorisk gjenplanting etter avvirkning. Det er en av årsakene til at vi i dag har dobbelt så mye skog i Sverige som da loven ble innført. I dag kan man lett følge med på gjenplantingen, for eksempel ved hjelp av satellittovervåkning, og dette er absolutt ikke noe vi tar lett på. Fremtidige generasjoner vil fortsette å kunne oppleve skogen, akkurat som i dag.

Når begynner nye trær som plantes, å gi egen nytte for klimaet?

– De første årene binder ikke små planter så mye karbon, men allerede etter ti år binder de mer karbon fra atmosfæren enn karbonet som frigjøres fra bakken. Deretter øker trærnes klimanytte raskt, for så å kulminere i 50-årsalderen. Derfor er det fordelaktig å ha skog som er variert både med hensyn til alder og treslag. Det gir mest nytte for så vel klimaet som det biologiske mangfoldet.

FORDOM 5

Sverige følger ikke internasjonale regler for bærekraftig skogbruk.

– Ikke bare følger vi internasjonale regler, vi er ett av de mest ansvarlige landene og går i bresjen for bærekraftig skogbruk. Kombinasjonen av skog som er formelt vernet, som i nasjonalparker og naturreservater, og et omfattende regelverk for miljøhensyn ved avvirkning, bidrar til å bevare det biologiske mangfoldet og sikre god tilvekst.

Internasjonale studier viser at økosystemene i Sverige er de som i tidens løp har hatt minst negativ menneskelig påvirkning, og at vi sammen med Finland er de eneste landene i verden som har økosystemer som anses som fullt fungerende. Det gir oss vitenskapelig belegg for at det er mulig å drive aktivt skogbruk og samtidig bevare det biologiske mangfoldet.

SLUTTORD fra Jan

"Jeg kan forstå hvordan det kan oppstå fordommer om skogbruk. Skogen angår oss. Når store trær felles, forandres et sted som mange mennesker verdsetter. Dette kan vekke følelser om tap og gjøre det vanskelig å anvende et helhetsperspektiv og drive langsiktig tenkning. Men det gjelder å heve blikket og se hvert enkelt tiltak i et større landskapsperspektiv. Uansett om vi gjør bruk av skogen eller ikke, så kommer dynamikken i den til å endre seg. På grunn av naturlige branner, stormer eller av skogbrukerne selv. Skogbruket bidrar utvilsomt til en mer bærekraftig fremtid. Trevirke erstatter materialer med høy klimapåvirkning og blir til bygninger og produkter som er nyttige for oss mennesker.

Vi skal være stolte over det ansvaret svenske skogseiere har påtatt seg i lang tid, men det betyr ikke at vi kan alt. Skogen med sine miljøsystemer er kompleks, og vi må være ydmyke og åpne for ny kunnskap. Vi lærer hele tiden og ser virkningene av tiltakene vi iverksetter. Vi går ut fra dagens kunnskap og forskning og gjør så godt vi kan. Jeg er overbevist om at vi kommer til å bli enda klokere i tiden fremover.

Skogbruket må alltid balansere en rekke ulike verdier − produksjon, klimanytte og naturvern. Vi har fått en unik naturressurs, og det er vår oppgave å bruke den på en klok og bærekraftig måte. Med ansvarlig bruk kan vi bidra til et mer klimasmart og bærekraftig samfunn."