"Ved å gjenbruke mer og kunne tenke på flere bruksområder enn det primære materialet, kan vi sammen nærme oss en mer sirkulær økonomi."
Gjenbruk og trekonstruksjon
Tre er et fornybart materiale som passer godt inn i sirkulær bygging. Konstruksjoner av tre, for eksempel bjelker og takstoler, kan gjenbrukes enten i sin opprinnelige form eller etter mindre endringer eller reparasjoner. Den sirkulære bruken av en trekonstruksjon kan gjennomgå flere trinn. Konstruksjonen kan først brukes til sitt høyverdige formål, for deretter å ombrukes og senere resirkuleres (for eksempel til sponplater) – for til slutt å brukes som biobrensel. På denne måten kan gjenbruk av tre bidra til å redusere avfall og spare ressurser over lang tid. I tillegg har tre lavere klimabelastning ved produksjon enn betong og stål.
Likevel hevder noen skeptikere at sirkularitet og trebygning ikke alltid går hånd i hånd.
Forskningsinstituttet RISE har flere prosjekter i gang som nærmest beviser det motsatte. En som virkelig har kontroll på hva som gjelder, er Karin Sandberg, seniorforsker ved RISE. Karin arbeider med å utvikle trekonstruksjoner som tilpasses et sirkulært kretsløp og undersøker hvordan man best mulig kan legge til rette for demontering, remontering og ombruk av tre. Slik imøtegår hun noen av fordommene som finnes i byggebransjen.
FORDOM #1
Det er ikke mulig å gjenbruke materialer fra bygg laget i tre.
– Jeg vil si at vi ofte undervurderer tre. Tre eldes med verdighet og holder seg svært godt over tid. Det er et materiale som med fordel kan brukes igjen og igjen, både som hele komponenter og som materiale. Slik gjorde man det før. Selvfølgelig må vi nøye kontrollere kvalitet og styrke, spesielt der kravene er høye, men kontroll er ikke et hinder i seg selv – det er fullt mulig å utvikle metoder for det. Vi ser også at flere standarder som gjør sortering og kvalitet enklere er på vei, både i Sverige og internasjonalt.
Teknisk sett går det altså, og forskning bekrefter at materialet fortsatt kan fungere. Utfordringen ligger mer i at vi ikke alltid har vaner eller systemer på plass, men utviklingen går i riktig retning.
Vi ser også at flere standarder som gjør sortering og kvalitet enklere er på vei, både i Sverige og internasjonalt. Teknisk sett går det altså, og forskning bekrefter at materialet fortsatt kan fungere. Utfordringen ligger mer i at vi ikke alltid har vaner eller systemer på plass, men utviklingen går i riktig retning.
FORDOMMER #2
Ingen ønsker å gjenbruke gamle byggematerialer.
Det stemmer faktisk ikke. Det finnes mange som er svært interesserte – alt fra bygningsvernere til selskaper som arbeider med moderne byggeprosjekter. Mange tar allerede vare på dører, vinduskarmer, hele gulv og bjelker, og vi ser dessuten at flere ombrukshuber og digitale markedsplasser åpner, hvor man kan kjøpe og selge materialer.
Dette er noe som vokser raskt. Ombruk krever noen ganger at man tilpasser designet etter tilgjengelig byggemateriale, men det kan også gi bygninger mer karakter. Jeg opplever at den sirkulære tankegangen virkelig er i ferd med å bli en naturlig del av hvordan vi planlegger og bygger.
FORDOM #3
Det er så vanskelig å demontere trebygninger at det ikke er verdt det.
Jeg vil ikke fornekte at det kan være krevende, men at noe krever en ekstra innsats betyr ikke at sluttresultatet ikke er verdt det. Det viktige er at det er fullt mulig, og ofte økonomisk forsvarbart, å gjenbruke hele trebygg. Vi har eksempler der hele bygninger er demontert og flyttet, for eksempel den midlertidige Östermalmshallen som etter fem år i Stockholm ble satt opp igjen i Västra Götaland som en padelhall. Det viser tydelig at det går.
I tilfeller der man kan planlegge for demontering allerede fra starten av et byggeprosjekt, blir det dessuten mye enklere. Derfor er det viktig at man i dag utarbeider korrekte demonterings- og remonteringsplaner, noe vi i RISE har gjort i prosjektet ”Framtidens design – ombruk av trebygg i en sirkulær økonomi”. Motstanden, besværet og de kostnadsdrivende faktorene handler mer om kunnskapsmangel enn faktiske hindringer. Når man vet hvordan man skall demontere, lagre, transportere og remontere, er det langt fra et umulig prosjekt.
FORDOM #4
Planker med spiker og skruer kan ikke brukes.
Jo, absolutt – men materialet må bearbeides. Spiker og skruer må fjernes, noe som er arbeidskrevende, men det finnes både manuelle og maskinelle metoder for dette. I et av våre prosjekter, ” DUET – Circular Design and Use of Wood Building Elements”, brukte vi virke fra et revet kommunehus og renset stendere for spiker som ble brukt i veggelementer.
I prosjektet ”FÅTT – Foredling av gjenbrukt tre gjennom teknologiutvikling” har vi utviklet trefasader av industrielt restmateriale og rivningstømmer. Man kan høvle materialet eller skjøte kortere biter til lengre elementer, for eksempel gjennom fingerskjøting. Hullene etter skruer og spiker har som regel ingen påvirkning på styrken, og estetisk kan man enten bearbeide dem bort eller velge å la dem synes. Det viktige er ikke hvordan treet så ut i utgangspunktet, men hvordan man velger å bearbeide det.
FORDOM #5
Det er ikke mulig å få resirkulert treverk
estetisk tiltalende.
Her synes jeg man virkelig skal våge å tenke nytt. Gjenbrukt tre kan bli utrolig vakkert. Vi har høvlet, formet og profilert gammelt virke til helt nye uttrykk – både med glatte overflater og mer levende strukturer. Akkurat nå forberedes tre fasader, to av gjenbrukt tre og én av industrielt spill, til ACE (Arctic Center of Energy) Powerhouse i Skellefteå, og de er både estetiske og teknisk robuste. Noen ganger vil man at treet skal se nesten nytt ut, andre ganger vil man at det skal bære spor av sin historie. Begge deler er like gyldige valg. Det viktigste er at man vet hvordan man vil arbeide med materialet og tør å prøve.
Avsluttende ord fra Karin:
Vi må bli flinkere til å gjenbruke alt byggemateriale effektivt, ikke minst tre. Ved å ombruke mer og kunne se for oss flere bruksområder enn materialets opprinnelige, kan vi sammen bevege oss mot en mer sirkulær økonomi.
I motsetning til mange andre byggematerialer kan tre gjenbrukes i sin eksisterende form, for eksempel som bjelker, paneler eller hele byggmoduler, uten å måtte smeltes ned eller brytes fra hverandre. Jeg mener også at tre passer særlig godt til det vi kaller” design for demontering”, som innebærer å bygge slik at man kan ta bygg fra hverandre og bruke delene på nytt i nye konstruksjoner. På denne måten kan et hus ses som et materiallager for fremtidige bygg.
Jeg tror at fremtiden for trebygg handler mye om å tenke sirkulært allerede når vi bestiller, prosjekterer og konstruerer bygg. Det betyr at montering og demontering blir to like viktige deler av samme historie. Vi må planlegge for hvordan en bygning kan tas ned, lagres og settes opp igjen – kanskje langt inn i fremtiden. Tre er et materiale som faktisk tåler dette, noe historiske bygg allerede har bevist. Så det er ikke så mye et spørsmål om vi kan, men om hvor tidlig vi begynner å tenke på det. Det er her det store utviklingsarbeidet skjer nå. Jeg synes det føles håpefullt.
Gjenbruk, ombruk og resirkulering er definisjonsmessig ulike ting
Ombruk og gjenbruk innebærer å bruke et produkt på nytt, enten i sin opprinnelige form eller etter mindre endringer, uten først å bryte det ned til råmateriale. Det kan handle om å reparere, renovere eller gi produktet en ny funksjon. Hensikten er å forlenge levetiden og redusere behovet for ny produksjon, noe som sparer ressurser og energi. Resirkulering krever at materialet bearbeides og omdannes til nye råvarer.