Stadig flere oppdager fordelene med å bygge i tre. I dag bygges det både høyere og større, og treverkets potensial utnyttes på en annen måte. Samtidig finnes det skeptiske røster som mener at det fortsatt er negative aspekter ved å bygge i tre. Men hvordan er det egentlig? Hva er fakta, og hva er fordommer som bygger på mangelfull informasjon?
Martinsons Mythbusters er en reportasjeserie der eksterne eksperter tar for seg noen av de vanligste fordommene. I de to tidligere artiklene så vi på brannsikkerhet og økonomi. Nå skal fukt- og energieksperten Per Karnehed gi sitt syn på trebyggeri og fukt.
– Nei, det stemmer ikke. I så fall er det gjort en feil i byggefasen. Vi vet at ubehandlet tre tørker, selv om det har blitt vått. Man trenger ikke gjette hvor mange liter som skal komme ut. Når treet har tørket til 12–15 prosent, kan man sette på gipsplater, men det er veldig viktig å ha en varmeisolering på utsiden, slik at fukten kan frigjøres både innover og utover.
– Den viktigste grunnen til at KL-tre er så enkelt og sikkert, er at isolasjonen ligger på utsiden. I boliger og kontorbygninger har vi 20 grader på innsiden, og da vil vegg og bjelkelag ligge på den varme og tørre siden. Stendervegger med plast på innsiden fungerer bare hvis plastfolien er tett, så hvis noen punkterer plastfolien, medfører dette større fare for fukt. Med KL-tre kan man spikre og hamre så mye man vil. Det er ingenting som punkteres
– Nei, det er jeg overhodet ikke enig i. Vi har bygget høye trehus som har stått og blitt eksponert for vær og vind i 5–6 måneder, som deretter har fått tørket til fuktkvoten er så lav at man kan bygge det inn. Min teori, som er basert på 1700-tallsfysikk, er steinull på utsiden, eller cellulose om man vil, og da vil det alltid tørke. Selv værbitt virke som er tørt, er det ingen som helst fare med. Noen sier at man må isblåse treverket for å bli kvitt sporene, men det er ingenting som vil vokse hvis man holder det tørt. Hvis det er en skade i treet, må man tørke, frilegge, sanere og reparere. KL-tre er lufttett og bra. Det er bare å teipe skjøtene på utsiden når man setter sammen elementene, slik at skjøtene blir lufttette og det ikke kommer inn vann.
– Hvis man får hvert bjelkelag så tett som mulig og teiper skjøtene, blir det veldig tett. I heissjakter kan man alltids dra av vannet, og det er ikke noe problem om det står vann på et bjelkelag i noen uker. Det vil tørke. Vann trenger ikke mer enn 2–3 centimeter inn hvis det ligger eksponert, men med et tett klimaskall tørker det opp. Hvis man i tillegg helsveiser pappen med varme, forsvinner all mikrobakteriell tilvekst, og eventuelt vann fordamper. Da har du en provisorisk værbeskyttelse som bidrar i hele bygget og er mye billigere enn et telt. Dette gjøres også i betongprosjekter, så det er ikke unikt.
– Man tror ofte at byggetiden blir den samme som når man bygger med betong, men bærekonstruksjonen settes opp mye raskere med tre. Da går det raskere å få en tett bærekonstruksjon. Når man monterer KL-tre, går det raskere enn å montere betongelementer for å få opp et etasjeplan, selv om KL-tre er et noe dyrere materiale. Hvis du sparer en viss prosent med tid, bør ikke prosjektet bli dyrere. Hvis man kun regner på kostnaden for bærekonstruksjonen, blir det kanskje dyrere, men det går raskere med tre.